Matsvinn - vår tids store utfordring.

August 4, 2022
Mindre mattap og mindre matsvinn vil ha positive innvirkninger på klimaendringer og levebrød.

Vi kaster 1/3 av maten som produseres

I følge FN er en tredjedel av maten som globalt produseres til mennesker blir ødelagt eller kastet, noe som utgjør 1,3 milliarder tonn i året. Mat blir ødelagt eller kastet i hele forsyningskjeden fra produksjon på gården og helt frem til forbrukeren. Mat som ikke blir spist representerer også bortkastede ressurser som areal, vann, energi, jord, frø og andre elementer som forgjeves brukes til å produsere maten.

Mindre mattap og mindre matsvinn vil føre til mer effektiv arealbruk og bedre forvaltning av vannressursene med positive innvirkninger på klimaendringer og levebrød. Ta ansvar, spis lokale grønnsaker, frukter, bær, fisk og vilt.

FN skiller mellom Food Loss og Food Waste.
La oss kalle det Mattap og Matsvinn.

Mattap er gjerne det som skjer underveis fra bonde/produksjon frem til butikken. Matsvinn er reduksjonen i mengden eller kvaliteten på mat som følge av vurderinger man tar underveis i forsyningskjeden. Ferske råvarer som avviker fra det som anses som optimalt, for eksempel når det gjelder form, størrelse og farge, blir ofte fjernet fra forsyningskjeden under sorteringsoperasjoner. Mat som er i nærheten av, på eller utenfor "best-før" -dato, blir ofte kastet av detaljister og forbrukere. Store mengder sunn spiselig mat blir ofte ubrukt eller til overs og kastes fra husholdningskjøkken og spisesteder.

Mindre mattap og mindre matsvinn vil føre til mer effektiv arealbruk og bedre forvaltning av vannressursene med positive innvirkninger på klimaendringer og levebrød.

‍‍Det er på tide at vi revurderer hvordan vi dyrker, fordeler og konsumerer maten vår.

Kilde
FN-sambandet

Les mer om dette på:
http://www.fao.org/state-of-food-agriculture/en/

Last ned Fuud nå

gratis nedlasting
App Store link
Google Play link