Et ryddig kjøleskap kan hjelpe deg å redusere matsvinn hjemme

‍

Å vite hvor du best oppbevarer maten i kjøleskapet kan være alfa omega når det gjelder å redusere matsvinn hjemme. Ikke bare vil maten holde ut lengre, men et ryddig kjøleskap vil hjelpe deg å visualisere maten du allerede har. På denne måten er det lettere å oppdage ingredienser, råvarer og middagsrester som bør spises.

‍

Ettersom norske husstander står for 48% av det totale registrerte matsvinnet, bør vi gjøre en innsats og spise det vi allerede har hjemme. Faktisk viser tallene at maten vi kaster mest av er nemlig middagsrester. Mange opplyser at grunnen til at de kaster middagsrester er fordi de har glemt dem i kjøleskapet.

‍

Legger du matvarene på riktig sted i kjøleskapet?

Det som bør oppbevares kaldest, bør plasseres langt ned. Dette gjelder råvarer med kort holdbarhet, slik som kjøtt og fisk. Meieriprodukter burde oppbevares sammen med fisk og kjøtt i kjøleskapet, men hvis du er flink til å holde kjøleskapsdøra lukket, kan du gjerne oppbevare melken der.

Frukt og grønt bør i egne skuffer så langt ned som mulig.

Sjekk dette kjøleskapskartet:

‍

Plasser middagsrester der de er synlige

For å unngå at middagsrestene forblir uspist, bør du plassere dem synlige og samlede i kjøleskapet. Hvis øyet ditt fanger opp at det ligger mange middagsrester i kjøleskapet, blir dem lettere spist opp. Det viktigste er å visualisere mengden mat og hvilken type rester det er. Bruk gjerne tape for å merke boksen med hvilken matrett det er, og hvilken dato maten ble laget.

‍

Ha restemiddag

Ha en restemiddag minst én gang i uka. Da reduserer du både å kaste mat, og ikke minst spare tid på kjøkkenet!

‍

Informasjonen er hentet fra våre partnere Matvett og er gjengitt med tillatelse.

Det du putter i munnen har betydning for den psykiske helsen din

‍

Det viser forskning innen ernæringspsykiatri, som tar for seg forholdet mellom kosthold og mental helse. Det er blitt samlet store mengder forskningsmateriale som tyder på at å gå tilbake til mer tradisjonelle og sunnere matvaner vil kunne bidra til å redusere og til og med forebygge noe av sykdomsbyrden som følger av psykisk sykdom.

‍

Hva bør jeg spise for å være lykkeligere?

Forskning viser at de som kombinerer en økt mengde plantekost, fisk og helkorn med moderate mengder rødt kjøtt, hadde mindre sannsynlighet for å utvikle depresjon og angstforstyrrelser.

‍

En tradisjonell norsk kost med mye fisk, poteter, frukt, grønnsaker, melk og yoghurt, brød, pasta, ris, kjøtt, belgfrukter og egg hang sammen med lavere depresjonshyppighet hos menn og mindre angst hos kvinner.

‍

Det vi spiser spiller en viktig rolle i alle de systemene som betyr noe for risikoen for mentale forstyrrelser. Dette gjelder immunsystemet, stressrespons-systemet, hjernens plastisitet, samt måten genene uttrykker seg på. Kostholdet er et grunnleggende drivverk for alle sammen. Du må gi en menneskekropp den maten den er skapt for, og la være å gi den det som vi vet er skadelig for den.

‍

Hva bør jeg ikke spise?

Mat med høyt sukkerinnhold viser seg til å lede til en økning i de samme betennelsesmarkørene i kroppen som stiger hos mennesker med depresjon. Forskningen også viser at jo mindre sunt man spiser, desto mindre er venstre del av hippocampus. Dette er den delen av hjernen som forbindes med regulering av følelser og mental helse.

‍

Sjarmen med tarmen

Det mange ikke vet er at tarmen spiller en noe større rolle når det gjelder mental helse. Den enorme mengden mikroorganismer som bor i innvollene våre, kjent som tarmenes «mikrobiom», omtales ofte som «vår annen hjerne». Dette er fordi den kan styre humøret, appetitten og genenes uttrykk. Disse danner til og med næringsstoffer for oss, som det å omdanne tryptofan til serotonin, det såkalte «lykkehormonet».

Det er sikkert at å spise fermentert mat både innfører nye sunne mikrober i tarmene og ernærer dem. Dessuten er mikrobene glad i fiberrik plantekost, og jo større variasjon i maten du spiser, desto mer vil din hjerne nummer to blomstre.

‍

Jeg vil spise meg lykkeligere!

Spis så mye plantebasert, fisk og hellkorn som mulig og med så stor variasjon som mulig. Sørg for at du inkluderer fermentert mat for en god tarmhelse. Unngå prosessert mat og mat med mye sukker.
‍

Mye av maten som er bra for deg kan du kjøpe direkte fra norske gårder her i appen. Husk at når du kjøper norsk lokalmat rett fra bonden, spiser du sunn og fersk mat som ikke har sittet lenge i en butikkhylle og tapt seg på kvalitet.

‍

Denne artikkelen er hentet fra Sunnhetsbladet og er gjengitt med tillatelse.

Kjøp Sunnhetsbladet her.

Når Trond kan redde mat er han i sitt ess.

Her lager han deilige retter av poteter og grønnsaker som er ukurante, og serverer det sammen med smaksrike koteletter. Alt fra Fredskjær Gård.

På Fredskjær får du jo alt du trenger til et flott måltid. Ikke minst en veldig god Rapsolje som er god å steke i.

Her kan du se hvordan Trond lager maten:

https://www.youtube.com/embed/jNvYPMTFzKM

‍

I Fuud ønsker å bli bedre kjent med våre matreddere. En av dem heter Heidi Kaugerud Voilås (37), og har nylig blitt en Fuudfriend. Heidi er fornøyd med å kunne redde mat som ellers ville blitt kastet. Dette synes hun er en viktig oppgave. Vi ønsker å vite mer om erfaringen hennes med Fuud.

Heidi er bosatt i Sponvika i Halden kommune. Hun er mor til tre småbarn og jobber til daglig som kiropraktor for to- og firbente. I Fuud kan dere finne henne under navnet "Heidiskjøkkenhage". Når ikke hun er på jobb elsker hun å strikke og grave i jorda, som hun sier. Det er kanskje dyrking som har holdt henne mest opptatt i det siste. På hennes Instagramkonto deler hun bilder av alt hun dyrker i hagen sin. På sin Instagram innrømmer Heidi at foreløpig er entusiasmen kanskje større enn kunnskapen, men hittil har hun faktisk høstet blant annet gulrøtter, agurk og løk.

‍

Heidi lærte nylig om Fuud, og tegnet Fuudfriends-abonnement raskt.

- Det hele startet da jeg så et innlegg på Facebook om poteter på Fredskjær Gård som skulle gis bort. Da ble jeg meget nysgjerrig. Det viste seg jo at disse potetene hadde kosmetiske feil og dermed kunne ikke selges. Det endte opp med at jeg ble abonnent og hentet til sammen 30 kg til min familie. Jeg hentet mat til min mamma og pappa, og til og med til min søsters familie!

Ønsket om å bli en matredder har sitt opphav fra livet som trebarnsmor.
- Nå i dag koster det en del å brødfø en husholdning på fem. Vi har lenge hatt fokus på matsvinn her hjemme. Og dersom vi må kaste noe, havner det som regel i komposten. Hovedpoenget er at vi prøver å lære barna våre at mat er en ressurs. Mat koster dessuten penger; kaster man mat kaster man i prinsippet penger.

‍

Heidi forteller at hun fort kjenner hun blitt opprørt over all maten som kastes uten noe særlig grunn. Spesielt når hun hører at butikker ikke tar inn mat basert på utseende, størrelse eller fasong.
- Jeg synes det er provoserende, rett og slett. At sunn og bra mat ikke en gang får muligheten i en butikk. Smaker ikke en krokete gulrot det samme som en som er rett liksom? Jeg blir sint og frustrert. Jeg har ingenting imot å spise ovale tomater og uformede agurker, men det er lettere sagt enn gjort for de finnes jo ikke engang i butikk.

‍

Hun forteller at kanskje det er på tide å se tilbake og hente inspirasjon fra gamle dager.
- Kanskje bør vi ta et skritt tilbake og se på hvordan folk tok vare på maten før. Spesielt når det kommer til produksjon. Jeg sier ja til flere småbruk og mer lokalprodusert mat! Det er helt meningsløst at man ikke skal kunne spise en potet for den er ikke rund nok. Jeg er ganske sikker på at hjemme hos farmor tok de vare på den maten de hadde.

Heidi tenker på sine barn og uttrykker bekymring over hvordan verden vil se ut dersom vi fortsetter å kaste mat.
- Det er neppe bærekraftig det vi holder på med. Det er så flott at det kommer aktører som Fuud som gjør det mulig for meg, som ønsker å spise krokete grønnsaker, å faktisk få til det. Og jeg har inntrykk at slikt er det egentlig for mange av oss.

Det beste med å kjøpe lokalmat er de å vite hvor maten kommer fra, samtidig som man betaler direkte til bonden slik at de sitter igjen med mer, sier Heidi.
- Så er det jo miljøaspektet, kortreist mat krever ikke like mye transport, påpeker hun.

‍

"Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt"

Når det gjelder fremtiden for Fuud er Heidi tydelig.
- Jeg tenker at det vil bli viktig å få mange produsenter med på laget. Da blir også utvalget bedre for forbrukere, og flere vil ha lyst til å bruke appen. Jo flere som bruker appen jo mer mat som kan reddes! Alle burde gå litt i seg selv, ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Takk til Heidi for å stille til intervju! Fuud trenger flere matreddere som Heidi for å redde mest mulig mat. Bli en matredder du også!

Har du ikke oppgradert appen enda?

Leser du denne artikkelen inne i appen, kan du trykke på linken under:

‍
💚 💚 [OPPGRADER NÅ!](fuseroute:my-subscription) 💚 💚

(Hvis du får opp de gamle prisene lukker du appen og starter den på nytt, så vil det være endret)

Hvis du leser artikkelen utenfor appen, må du logge inn i appen og velge oppgradering under din profil, Mitt abonnement.

‍

‍

INGREDIENSER

Til 2 personer

• 1/4 kg kokte poteter/2–3 stk. (helst uten skall)
• 1 purre (gul løk eller vårløk kan også gjøre susen her)
• 1 dl melk
• 2 dl grønnsaksbuljong
• 4 ss smør (+ litt mer til steking)
• salt & pepper
• vann

‍

FREMGANGSMÅTE

• Smelt litt smør i en stekepanne og fres purren/løken til den er myk og gyllen.
• Mos de kokte potetene til en stappe.
• Tilsett melk, smør og stekt løk/purre og varm opp i en gryte mens du rører så alt blander seg.
• Når smøret har smeltet, har du stappen over i en blender/food prosessor.
• Tilsett litt vann og kjør til en jevn masse.
• Spe med vann til du får den suppekonsistensen du ønsker.
• Smak til med salt og pepper.
• Kok opp og server!

‍

Serveringsmåter:

‍Du kan servere denne suppen på utallige måter, og med all verdens tilbehør. Her er noen eksempler:

• varm potetsuppe med sprøstekte baconbiter og rømme
• potetsuppe med karri og kyllingrester
• ostegratinert potetsuppe med brødkrutonger
• kald potetsuppe (server i glass - herlig tilbehør til varm grillmat)
• potetsuppe på termos – bedre turmat skal du lete lenge etter!

‍

Oppskriften er fra "Restekjærlighet - Den store restematkokeboka".

Artikkelen er første gang publisert på Matvett.no

‍

‍

INGREDIENSER

• Kokte poteter
• 3–4 egg
• Ev. en skvett melk
• Grønnsaker, gjerne fra middagen igår (f.eks. tacorester som tomat, løk, paprika)
• Ev. gårsdagens kotelett, pølse eller kylling kuttet i biter
• Olje til steking
• Salt & pepper

‍

FREMGANGSMÅTE

• Skjær de kokte potetene i skiver og stek dem i en panne sammen med de andre ingrediensene til alt er gjennomvarmt. Rør forsiktig så ikke potetskivene faller fra hverandre.
• Visp eggene (og ev. melken), krydre med salt og pepper og hell over i stekepannen.
• Skru ned varmen og la bondeomeletten steke på lav varme under lokk til den har «satt seg».
• Vend den ene halvparten over den andre før du serverer, gjerne med ferskt brød og smør til.

‍

Oppskriften er fra "Restekjærlighet - Den store restematkokeboka".

Artikkelen er første gang publisert på Matvett.no

‍

INGREDIENSER

Gir et stort eller to små brød

• ½ kg kokte poteter
• 2 dl melk (helst H-melk)
• 1 ½ dl vann
• ⅓ pakke gjær (tørr eller fersk)
• ½ kg hvetemel
• 2 ts salt
• 1 ts sukker eller honning

‍

FREMGANGSMÅTE

• Skrell og mos de kokte potetene.
• Rør ut gjæren i melken og hell blandingen over i potetmosen.
• Tilsett mel og salt og rør godt.
• Sett deigen til heving. Den er ferdig når den har hevet til dobbelt størrelse, det tar ca. en times tid.
• Elt deigen på en melet arbeidsbenk eller fjøl. Er deigen for klissete, tilsetter du litt ekstra mel. Kna godt, helt til du får en smidig og elastisk deig.
• Smør en brødform eller en rund kakeform (eller kle med bakepapir) og ha deigen over i formen. La deigen etterheve før steking – den er ferdighevet når deigen har hevet opp til kanten.
• Stek brødet på 200 °C i ca. 1 time. Hvis du ønsker en gyllen overflate på potetbrødet, kan du pensle deigen før steking, enten med litt vann eller egg. Du kan også strø frø eller hakkede nøtter over deigen før steking (eksempelvis gresskar- og solsikkefrø eller hakkede hassel- eller valnøtter).
• Avkjøl brødet på rist så det blir sprøtt og godt utenpå.
• Server sammen med salat, suppe eller omelett, eller nyt det varmt i tykke skiver med smør på!

‍

Potetbrødet holder seg ferskt i en tre dagers tid i lufttett pose/beholder. Du kan også fryse det ned til senere. Husk å stikke et par hull i det før nedfrysing (f.eks. med en gaffel) - da faller ikke skorpen av når det tiner.

‍

Tips:

‍Putt noen gode never isbiter i ovnen mens du steker brødet. Fuktigheten (dampen) hjelper varmen å forflytte seg raskere og brødet bakes bedre!

‍

Oppskriften er fra "Restekjærlighet - Den store restematkokeboka".

Artikkelen er første gang publisert på Matvett.no

‍

‍

‍

‍

Chilensk pebre er frisk, sunn og setter preg på enhver grillrett. Overrask venner og familie med denne enkle oppskriften.

‍

INGREDIENSER

‍

·      To tomater

·      ½ rødløk

·      1 rød eller grønn chili

·      2 hvitløksfedd

·      Fersk koriander

·      Fersk persille

·      Litt olivenolje

·      1 lime

·      Salt

‍

FREMGANGSMÅTE

‍

1. Finhakk tomatene, rødløken, chilien og hvitløksfeddene. Tomatene kan du velge å grovhakke hvis du ønsker det.

2. Finhakk så koriander og persille. Du skal ha like mye urter som det er mengde tomat.

3. Bland alle ingrediensene i en skål, og smak til med litt olivenolje, litt limesaft og en klype salt.

‍

Pebre skal oppbevares i kjøleskapet til det skal spises.

‍

Det som er nydelig med pebre er at det er et kjempesunt tilbehør til grillet kjøtt. Og den lages på bare minutter!